HVORFOR LYTTE TIL UNGE ASYLSØKERE?
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.
Artikkel 13, FNs Barnekonvensjon (kortversjon)
Tall og statistikk kan gi informasjon om hvor mange enslige asylsøkere mellom 15 og 18 år som kommer til Norge og hvilke land de kommer fra. Disse faktaene gir imidlertid ikke dypere kunnskap om ungdommene. Et overordnet mål med denne nettsiden er å vise frem mer av de unge asylsøkernes meninger. Dette gjør vi ved å synliggjøre deres refleksjoner rundt det enkle, men grunnleggende spørsmålet: Hvilke regler må til for å sikre mennesker gode liv.
Det første ungdommene gjør når de deltar på våre kurs i menneskerettigheter, er gruppearbeidet “Den nye planeten”. Målet er å diskutere seg frem til ti regler for et godt samfunn; en slags grunnlov for en ny “planet”.
Det er interessant å få innblikk i ungdommenes refleksjoner omkring valg av regler. I videointervjuene går det frem at valgene ofte er tatt på bakgrunn av egne erfaringer. En jente fra Syria forklarer for eksempel regelen Forbud mot våpen med at de ikke vil ha det sånn som i hennes hjemland: – Hvis flere får tak i våpen, blir det kaos og krig. På mange av ungdommenes “planeter” ser vi da også at Fred og Demokrati er listet opp som målsettinger/prinsipper. Regler om Likestilling og at Mennesker må bestemme over eget liv, begrunnes også ofte på bakgrunn av egne negative livserfaringer. Om Utdannelse – denne regelen som finnes på nesten alle “planetene” – begrunner en afghansk gutt dette valget slik: – Fordi jeg selv har blitt fratatt retten til utdannelse, er jeg ikke kommet dit jeg vil. Derfor er dette viktig for meg. Vårt svakeste punkt er kunnskap. Jeg har vært mange steder i Afghanistan og uvitenhet gjør at det er konflikter overalt. Alle har mistet retningen. Har man kunnskap vil man ikke miste retningen. Man blir ikke lurt heller. Mangel på kunnskap gjør at man kan bli lurt.
Mer enn andre har de enslige mindreårige asylsøkerne erfart hvordan samfunn ikke bør være. Hvis denne kunnskapen blir lagt merke til og anerkjent, kan den bli en verdifull ressurs både for ungdommene selv og samfunnet.
Informasjon om enslige mindreårige asylsøkere
En enslig mindreårig asylsøker er en som oppgir å være under 18 år, og er uten foreldre eller andre med foreldreansvar, når de søker asyl. I 2019 søkte 135 enslige mindreårige om asyl i Norge. De fleste kom fra Eritrea, Syria og Irak.
I 2015 kom hele 5 300 enslige mindreårige til Norge, det høyeste antallet noen gang. De aller fleste var afghanere. Størsteparten av de enslige mindreårige asylsøkere i Norge er gutter.
Enslige barn som er under 15 år og som søker asyl i Norge, får tilbud om plass på et statlig eller privat omsorgssenter for mindreårige. Det er barnevernet som har ansvaret for denne gruppen.
Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere over 15 år, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvaret for disse. De får et tilbud om å bo på et asylmottak for enslige mindreårige mellom 15 og 18. Enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år og som får innvilget opphold på humanitært grunnlag, kan få en midlertidig oppholdstillatelse i Norge frem til de er fylt 18 år. I perioden 2009-2015 ble denne ordningen praktisert som en unntaksregel, og i 2015 ble det bare gitt 15 slike tillatelser. I 2016 og 2017 økte bruken, da det ble gitt henholdsvis 316 og 361 slike tillatelser. Ansatte på mottak, barneombudet, helsepersonell og andre som er i kontakt med barna med midlertidige tillatelser, melder om dårligere psykisk helse blant dem. Det å vite at de må ut av landet etter de er fylt 18 år, er en belasting.
I sin årsmelding for 2017, kommer Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) med disse anbefalingene:
- Norske myndigheter må gi enslige mindreårige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud som både kvalitativt og rettighetsmessig er likeverdig det tilbudet som gis til enslige mindreårige under 15 år og øvrige barnevernsbarn.
- Myndighetene må foreta konkrete, individuelle vurderinger av barnets beste, slik Grunnloven og FNs barnekonvensjon krever, når de vurderer om enslige mindreårige asylsøkere skal få ordinært opphold på humanitært grunnlag eller en tidsbegrenset tillatelse.